Ut På Tur, Aldrig Sur!

I natt har vi sovet ute i vind og blest, for å se noe vi ikke fikk sett. Vi var en liten gjeng fra folkehøgskolen som ville være med på overnattingstur uti skogen for å se på orrfuglleik tidlig, tidlig om morningen. Vi grilla og kosa oss om kvelden, før vi la oss, noen i en lavvo, noen unner åpen himmel. Jeg tror ikke det ble så store forskjellen. Da jeg hadde krøpet meg inn i en alt for liten sovepose, snek kulda seg inn på meg. Kulde og kulde, det var da sikkert 10 grader vil jeg tro, men jeg frøs!
Der jeg lå å vred meg for å få i meg litt varme, begynte jeg å tenke på at, jeg har da vert ute en vinterdag før!

Jeg tenkte tilbake på den gangen vi var på klassetur på ungdomsskolen midt på vinteren i april. Vi gikk vel i 8. klasse og skulle på gapahuktur. Det var melt storm utover kvelden, men som det tøffe friluftsliv folk vi var (og fremdeles er), tenkte både elever og lærere at dette ble nok en flott tur! Foreldrene derimot, håpet på avlyst overnatting der de satt hjemme å bet negler å håpet på at deres søte små skulle komme hjem til kvelden.
Da vi var kommet fram til stedet vi skulle være, etter en lang marsj i bratte bakker, måtte vi bygge gapahuken. Den består ev et skråtak, det vil si at den ene veggen er helt åpen. Foran åpningen tente vi bål å håpet på at varmen skulle blåse inn til oss. Vi bygde 4 gapahuker som stod imot hverandre i en firkant, slik at i hvert fall en av dem skulle være heldige med vindretningen. På kvelden da de fleste hadde falt til ro å ville prøve å sove, var det en som hadde et voldsomt energinivå. Han sang “E6” så det joma i timevis. Da det endelig ble stilt, tror jeg at jeg klarte å sovne litt, for da jeg åpna øynene igjen for å se om det var blitt dagen, hadde jeg fått et tykt teppe med snø over meg. Vinden ulte, en pressenning føk av gårde. Jeg rista av meg litt snø å prøvde å sove litt igjen. Etter å ha rista av meg sikkert 15 cm med snø 4 ganger, ble det endelig dagen! Vi spiste litt å pakka sammen fort, fort, nå ville vi hjem til varmen!

I 10. kasse var vi på snøhuletur. Etter at alle hadde vert med på å grave ut huler store nok til 10 personer, fikk vi valget. Vi kunne enten ligge i lavvo med ovn, en varm hytte eller snøhule. Jeg valgte det siste. Også her var vi heldige med været, om kvelden var det full snøstorm. Etter å ha kavet meg inn i hulen å lagt meg til, kjente jeg selvfølgelig “naturen kalle“. Samme med en venninne. Det var et godt stykke å gå til hytta, også med fare for å blåse bort eller gå seg vill i snøkavet. Så vi gikk ikke langt unna hula vår for å gjøre vårt fornødne. Snakk om å tisse i motvind, uansett hvordan man snudde og vente på seg, så var det motvind. Om morgenen da jeg våknet etter en iskald natt hadde innbyggertallet i snøhulen sunket med 70%. Tre kalde kropper pakket tingene sine å gikk til frokost.


Moralen i dette er vel at, det kan alltid bli verre, man har det ikke så ille likevel hvis man tenker seg om. Vi fikk ikke sett noen orrfugler, men vi fikk da enda en opplevelse! Det er jo slikt man husker, det er morsomt å samle på opplevelser, både gode og dårlige! :p